Jeg velger å prøve meg på denne modellen når jeg skal jobbe ut fra min (og Grys) oppgave.
Denne modellen(P-S-modellen)bygger på teorien om at all innovasjonsvirksomhet er et følt behov, fase 1. Dette behovet kommer fra brukeren.
Fase 2 er problemdiagnosen. Her må vi begynne å presisere og konkretisere hva problemet består i og sette ord på behovet for endring.
Ideer,informasjon og erfaringer er neste steg i fase 3. Her er vi på leting etter det som er relevant for problemet.
Løsningsforslag er vi kommet til i fase 4. Den kan egntlig deles i 2 deler, den ene ene handler om løsningsforslagene mens den andre er selve valget av løsningen. Det er viktig å holde fast ved problemdefinisjonen når forslagene skal vurderes.
I fase 5 snakker vi om anvendelsen av behovet. Her skal vi iverksette tiltaket og forhåpentligvis etablert en forbedret praksis.
Det følger gjerne en evaluering etter fase 5. Hvordan har dette fungert på godt og vondt?
