Jeg velger å prøve meg på denne modellen når jeg skal jobbe ut fra min (og Grys) oppgave.
Denne modellen(P-S-modellen)bygger på teorien om at all innovasjonsvirksomhet er et følt behov, fase 1. Dette behovet kommer fra brukeren.
Fase 2 er problemdiagnosen. Her må vi begynne å presisere og konkretisere hva problemet består i og sette ord på behovet for endring.
Ideer,informasjon og erfaringer er neste steg i fase 3. Her er vi på leting etter det som er relevant for problemet.
Løsningsforslag er vi kommet til i fase 4. Den kan egntlig deles i 2 deler, den ene ene handler om løsningsforslagene mens den andre er selve valget av løsningen. Det er viktig å holde fast ved problemdefinisjonen når forslagene skal vurderes.
I fase 5 snakker vi om anvendelsen av behovet. Her skal vi iverksette tiltaket og forhåpentligvis etablert en forbedret praksis.
Det følger gjerne en evaluering etter fase 5. Hvordan har dette fungert på godt og vondt?
3 kommentarer:
Dette blei ryddig og oversiktlig.
Jeg har også valgt denne modellen nå i startfasen hvor vi har følt behov for endringer i aller høyeste grad.
Når vi kommer over i fase 3 og 4 ser jeg ikke bort fra at vi må dra inn flere modeller og strategier, men da om det.
Flott utgangspunkt for videre arbeid. Er inne på tanken om å bruke sammen modell.
Tror det er vesentlig viktig å la elevene i størst mulig grad være med på komme med innspill på de endringene vi ønsker. De er jo tross alt de som skal "bruke" det vi endrer. På den måte får vi mer motiverte elever som faktisk bidrar til at det "følte behovet" blir oppfylt. Med andre ord at elevene får et eierforhold tol det som skal endres.
Jeg kommer ikke inn på lenkene dine. Har du konkretisert dette her, er de kanskje ment for de jobber med?
Uansett tror jeg modeller som starter med et følt behov er viktig. Det er også viktig at det er flere som deler behovet og ønsker å gjøre dette sammen.
Legg inn en kommentar