fredag 29. februar 2008

Årsak/Virkning

Gruppa fikk i oppgave å sette inn ulike situasjoner fra problemstillingen i et system der virkning og årsak  har en sammenheng. Sammenhengen kan være komplisert eller klar, kompleks eller kaos.

Man kan ha sin egen oppfatning hvor man vil plassere "situasjonen"  feks. at dette var en "kaossituasjon", men når vi får en diskusjon rundt situasjonen, finner vi ut at det kanskje var en "klar" situasjon.

"Vi låner bort brillene våre"

mandag 25. februar 2008

REFLEKSJONSNOTAT 1

Det handler om endring…

...fra å ha kunnskap,

til å handle kompetent.

...fra å være kreativ,
til å skape

(Conscien)

Da er vi kommet til siste modul i studiet Digital kompetanse. Vi har gått fra læringsobjektet, læringsmiljøet, læring og nå er vi fremme ved dannelse.

clip_image001

Innovasjon var et tema vi ble kjent med på første samling, det er ikke et nytt begrep med et viktig et som blir svært sentral for min oppgave.

Gjennom Kjell Skogen og Mari-Anne Sørlie har vi lært om flere inovasjonsmodeller som kan føre til endringer og forbedringer. Jeg har valgt å bruke P-S-modellen i min individuelle oppgave, og denne gangen skal jeg samarbeide med Gry som er en nær kollega og en god støttespiller.

Problemstillingen vår er:

Hvordan utnytte ressursene til assistentene på RUSK?

Også denne gangen har hele gruppa jobbet med begrepsutvikling i forhold til målene i fagplanen. Det er veldig greit at vi har en felles forståelse av målene slik at vi unngår misforståelser.Gruppa til Gry har jobbet enda mer med begrepsforståelsen av målene, absolutt verd en titt!

Jeg har også vurdert og tenkt på hvordan jeg skal nå målene? Målene må nås gjennom en prosess der evalueringen til slutt blir konklusjonen(hvis man skal ha en konklusjon?)

Også i denne modulen er verktøyene viktig og hvordan vi kan bruke de som digitale læringsressurser. Jeg har sett litt, og lært litt om del.isio.us og om Windows Live Writer både på godt og vondt.

Kunnskapsnettverk er også et viktig tema i avik 6400. Her skal vi finne nettverksarbeidernes roller og ansvar, og hvordan vi kan utvikle IKT basert kunnskapsnettverk.

Hvordan man bruker Gruppa som støttespiller i studiet, er opp til hver enkelt (selv om de andres oppgaver er pensum) Jeg ser bare positive ting med å jobbe i en gruppe, bare tenk på alt vi lærer hverandre og kan tilføye nye kunnskaper og ideer til hverandre...

Kunnskapsnettverk

Først må vi få en avklaring på hva et kunnskapsnettverk er?

Gjennom en begrepsutvikling gruppa jobbet sammen med, kom vi frem til at et kunnskapsnettverk kan være en gruppe mennesker som har felles faglig interesse eller utfordring, der man deler kunnskap med hverandre.

Trond viser til en artikkel på Wikipedia der de også sier at dette kan være et samarbeid som går over lengre tid for å dele ideer, finne løsninger og delta i innovasjonsarbeid.

Slik jeg ser det har Gry og jeg(pluss alle de andre involverte) laget et kunnskapsnettverk. (Det sies ikke hvor mange man må være for å lage et nettverk, kanskje to holder?) Det er akkurat dette vi jobber med, finne løsninger!

clip_image001

Denne illustrasjonen om de ulike fasene av et kunnskapsnettverk er hentet fra studiesamlingen.

Skal et kunnskapsnettverk fungere godt forutsettes en klar struktur og en målrettet ledelse med særlig vekt på:


- å lære av hverandre
- å systematisk utnytte erfaringer
- å ha oppmerksomhet på muligheter

Slik jeg ser det har vi gode muligheter på Rusk til å få til et bra kunnskapsnettverk.

torsdag 21. februar 2008

INNOVASJON

Innovasjon er et viktig tema innenfor denne modulen. Det er spesielt viktig for meg for det er gjennom innovasjon jeg skal presentere min oppgave.

Skogen og Sørlie sin definisjon på innovasjonsarbeid er en planlagt handling med hensikt om å forbedre praksis.

Evnen til å innovere, til å utvikle og ta i bruk kunnskap og kompetanse, samt kombinere den på nye måter er i dag avgjørende for utvikling generelt.

I denne virkeligheten blir ikke innovasjon bare evnen til å fornye seg eller skape noe, det er også en grunnleggende strategi for å møte endringer og usikkerhet.

I skolen må vi til enhver tid drive kvalitetsutvikling, ved stadig å forbedre elevens læringsmiljø og det potensialet som ligger her. Her er det da viktig å ha en ledelse som har forståelse for og kompetanse om ulike prosesser i et fornyings- og innovasjonsarbeid.

Innovasjon skjer ikke av seg selv. Det er vi mennesker som innoverer eller som skaper grunnlaget for innovasjon. Innovasjon skjer når menneskene gjør noe nytt gjennom å utvikle og anvende ny kunnskap, eller ved å utnytte allerede eksisterende kunnskap på nye områder. Det sies at innovasjon og nytenkning blir best når flest stemmer høres, og det høres logisk ut for meg.

Hva karakteriseres en slik kompetanse og hvilken egenskaper knyttes til en innovasjon?

· Initiativrik

· Målorientert

· Nytenkende

· Mulighetsorientert

· Dristig

. Mot til å ta kalkulert risiko for å nå mål

For at disse egenskapene skal ha grobunn for utvikling trenger man å utvikle og implementere en kultur for det i skolen. For å skape nye kulturer for læring ved en skole, må man nå både skoleledelse, lærere og elever. Disse må sammen skape strategiske mål for skolen – og sammen tørre å søke nye muligheter gjennom å nå disse.

fredag 15. februar 2008

PROBLEMLØSNINGSMODELLEN

image

Jeg velger å prøve meg på denne modellen når jeg skal jobbe ut fra min (og Grys) oppgave.

Denne modellen(P-S-modellen)bygger på teorien om at all innovasjonsvirksomhet er et følt behov, fase 1. Dette behovet kommer fra brukeren.

Fase 2 er problemdiagnosen. Her må vi begynne å presisere og konkretisere hva problemet består i og sette ord på behovet for endring.

Ideer,informasjon og erfaringer er neste steg i fase 3. Her er vi på leting etter det som er relevant for problemet.

Løsningsforslag er vi kommet til i fase 4. Den kan egntlig deles i 2 deler, den ene ene handler om løsningsforslagene mens den andre er selve valget av løsningen. Det er viktig å holde fast ved problemdefinisjonen når forslagene skal vurderes.

I fase 5 snakker vi om anvendelsen av behovet. Her skal vi iverksette tiltaket og forhåpentligvis etablert en forbedret praksis.

Det følger gjerne en evaluering etter fase 5. Hvordan har dette fungert på godt og vondt?

torsdag 14. februar 2008

Del.isio.us

del_icio_us_previewDette verktøyet var jeg litt innom i forrige modul. Da vurderte jeg det dit at dette hadde jeg ikke bruk for og det så for tungvindt ut. Nå har jeg fått en helt annen oppfatning av verktøyet. På forrige samling viste Ole Fredrik og Bente meg hvor bra dette redskapet kan være. Delicious er et slags bokmerke men er mye anderledes enn Google bokmerket. Her finnes det flere muligheter og er mye mindre arbeidskrevende når man først sitter med nettleseren åpen. Én felles konto og noen korte kjøreregler for hva en god tag er skulle gjøre dette til en god ressursbank for gruppa.

tirsdag 12. februar 2008

Writer trøbbel

Jeg skulle aldri vært så positiv til Live Writeren, for nå har den bare skapt trøbbel for meg. Nå kommer jeg ikke inn på den lengre, jeg får bare opp en feilmelding og mulighet til å sende en feilrapport. Det har jeg gjort, men får ikke svar på den. Er dette et problem for flere? Det værste er alt jeg har skrevet til oppgava mi som ligger der, svært irriterende.........

lørdag 2. februar 2008

Windows Live Writer

Ole Fredrik kom med et tips om å skrive blogginnleggene i Windows Live Writer. Her er det mye lettere å redigere og legge til video eller bilder mente han. Nå har jeg lastet ned programmet og er helt sikker på at dette er en vinner. Anbefaler alle til å laste ned og bruke dette.